|
LAS
VEGAS, NEONBYEN
Vulgær,
het, spennende, livlig, fantastisk, eventyrlig, grotesk, tørr,
underholdende, sjarmerende, kostbar, dramatisk osv.
Dette
er bare noen av betegnelsene som har blitt benyttet om Las Vegas
gjennom byens 100-årige historie.
________________
Ulf Hjorth-Moritzsen
Livet
er kort og hektisk, og for det nysgjerrige og våkne menneske
kan det by på spennende og interessante opplevelser.
Våre
veivalg er gjerne resultatet av tilfeldige hendelser og episoder
vi stopper ved på livets highway. De avgjørelser vi foretar påvirker
oss selv og våre medmennesker. Konsekvensene kan være
dramatiske, men som oftest får de ikke særlig betydning for
andre enn oss selv.
Valgets
kval
Ved
et av mine veivalg sto jeg i Los Angeles og skulle avgjøre
hvorvidt kursen skulle legges nordover langs kysten av
California til San Francisco, eller om Ørkenbyen Las Vegas var
verdig et besøk av meg og mitt reisefølge. For den som tror
mest på et liv før døden, representerer Las Vegas bortimot
det optimale av bekymringsløst tidsfordriv og hemningsløs
livsnytelse. Følgelig brukte vi ikke lang tid på å fatte en
avgjørelse. Fra Los Angeles til Las Vegas tar det ca. fire
timer å kjøre med bil. Vi forlot Los Angeles like før mørket.
Utetemperaturen var omkring 25 grader og fra Stillehavet sveipte
en forfriskende bris over Santa Monica, en av de ca 80 byene som
utgjør Greater Los Angeles. Etter litt plunder kom vi oss i
riktig retning på motorveisystemet som gjennomløper LA på
kryss og tvers. Bak oss hadde vi den karakteristiske grønne
solnedgangen som du ofte opplever i LA.
Fra
Santa Monica Freeway kom vi etter hvert inn på Interstate 15
som går hele veien til Las Vegas. Etter en times kjøring hadde
vi lagt LA bak oss og hadde praktisk talt ingen ting foran oss før
Las Vegas. Mellom California og Nevada ligger San Bernardino
fjellene. Her tar veien deg opp i nærmere to tusen meters høyde
før turen igjen går nedover mot Nevada. Ellers byr ikke turen
på store opplevelser. Dette er ørken med sand, stein og
sparsom vegetasjon.
Hetere
enn helvete
Etter
nærmere fire timers kjøring dukket Las Vegas frem fra mørket.
Ca fem kilometer foran oss lå byen og badet i millioner av
neonlysrør. Et imponerende syn midt i ingenmannsland. En
lysende oase med mennesker og sivilisasjon på et øde og
ugjestmildt sted man skulle tro tenkende mennesker hadde vett
til å ligge unna.
Vi
svingte opp foran et hotell og forlot for første gang den
luftavkjølte bilen vår siden avreisen fra LA. Mot oss slo tørr
og elektrisk ørkenluft med en temperatur på minst 40
varmegrader. Min første reaksjon var at vi måtte ha forulykket
på motorveien og nå sto foran porten til helvete. De faktiske
forhold lot seg imidlertid ikke benekte, og bæreren som kom for
å hjelpe oss med koffertene våre bekreftet da også at dette
var Las Vegas, 10 minutter over midnatt den 4. juli.
Dette
var mitt første møte med ørkenen og Las Vegas, et møte som
gjorde inntrykk på en turist fra andre siden av jordkloden.
Siden har det blitt mange turer til ørkenstatene i USA. Det må
ha vært kontrastene som i første omgang fikk meg til fatte
interesse for dette området. Når amerikanerne spør meg
hvorfor jeg stadig vekk kommer tilbake hit, svarer jeg at jeg
liker ekstremt vær, jeg bor på Nordpolen om vinteren og i ørkenen
om sommeren. Siden har jeg imidlertid fått øynene opp for
rekken av andre kvaliteter ved dette ugjestmilde stykke land på
vår klode.
Viva Las
Vegas
Las
Vegas er den mest berømte og overdrevent glorete spillebyen i
verden. Den er en neonoase, utfordrende og frekt anlagt ved den
nærmest ulevelige østre delen av Mojave ørkenen, ved den
nordlige delen av Sonora ørkenen og ved den sørlige grensen
til The Great Basin ørkenen. Byens beliggenhet der hvor disse
tre store ørkener møtes, gjør den til den absolutt tørreste
og en av de heteste byene i USA.
Hvordan
går en frem for å forvandle et så umulig utgangspunkt til en
kjølig, fuktig, gjestfri og lønnsom oase ? Dette spørsmålet
må mange av entreprenørene og investorene i Las Vegas ha stilt
seg selv i løpet av det siste århundret. Ikke vet jeg, men her
er i korte trekk hva som skjedde.
Først
sørget driftige forretningsfolk for at den transkontinentale
jernbanen ble ført gjennom byen, dernest fikk de etablert et
jernbaneverksted for å få byen på kartet. Senere gjaldt det
å demme opp den nærmeste store elven for å skaffe ubegrensede
mengder vann og elektrisitet. Videre var det om å gjøre å få
bygget mektige hotellskyskrapere med 24 timers ubegrenset
tilgang til mat, underholdning og gambling. Etter dette monterte
man uendelige mengder neonlysrør slik at byen kunne sees fra
hele verden. Veier og flyplasser ble bygget slik at hordene
kunne strømme til, og til slutt kalte man hele greia for Las
Vegas.
Jernbanemagnatene
William Clark og E.H.Harriman valgte stedet ved århundreskiftet.
Forleggeren Charles Squires og politikeren Ed Clark fikk folk
til å flytte hit. Herbert Hoover, Elwood Mead og Frank Cove
velsignet Las Vegas med vann og elektrisitet ved å demme opp
Colorado-elva. Kasino-foregangsmennene J.Kell Housels, Guy
Mcafee og Tony Cornero installerte de første spillebordene og
åpnet forretninger, som pengesterke svindlere som Ben Siegel,
Gus Greenbaum og Moe Dalitz inntok med muskler og ledelse. Tom
Young kledde byen i neon, mens Donn Arden importerte nakne
franske dansere. Milliardærene Howard Hughes og Kirk Kerkorian
ga byen et ferniss av lovlighet og banet vei for dagens
forretningskultur og kontroll.
Hva betyr så alt dette ?
Hvilke
unike produkter har disse fruktbare forestillingene og
ekstraordinære omgivelsene
resultert i ?
Millioner av besøkende
Her
er en by som tiltrekker omkring 25 millioner besøkende i året.
Mennesker som i sin søken etter fornøyelser og tidsfordriv
legger igjen 85 milliarder kroner i kassaapparatene.
Underholdningstilbudene
er legendariske og varierende; gambling, show, måltider,
sightseeing, eskortetjenester, lys, golf, fornøyelsesparker,
solbading og shopping. Variasjonene innenfor hvert enkelt område
er enorme og absolutt tilstrekkelig for å lage kaos i
tankegangen til en provinsiell nisse fra Norge.
Vil du gamble ?
Ok,
da kan du velge mellom spilleautomater, craps, keno, blackjack,
roulette, sic-bo, pai-gow, Red Dog, poker, Big Six, baccarat,
hester, alle mulige former for sport og sikkert en drøss flere
tilbud.
Spilleautomater ?
Da
kan du garantert velge mellom tre hjuls, fire hjuls, nickel,
quarter, dollar, Quartermania, Megabucks, multipliers, Berthas,
Video poker, Keno, blackjack, roulette, bingo, greyhounds.
Videopoker
?
Da
kan du velge mellom Straight draw, deuces and seven, jokers wild,
second chance og high card.
Show ?
Hva
med revyteater, satirer, verdensstjerner, amerikanske stjerner,
europeiske stjerner, komedier, toppløs, bunnløs, salongteater,
vulkanutbrudd, bevegelsesstimulerte filmer, dansende vann,
isdans, trylleshow, illusjoner, dans, stunts, sjonglering,
rodeo, fornøyelsesparker .... osv,
Klarer
du deg med omkring 20 golfklubber, 700 restauranter og 90.000
hotellrom ? Hvis ikke kan du ta en avstikker til Grand Cannyon
med et av de seks helikopter- og flyselskapene som tilbyr turer
dit. Hva med en avstikker til Hooverdammen og Lake Mead, Death
Valley, Valley of Fire, Area 51 osv ..... osv ........
Historien
Gjennomsnittsbesøkeren
tilbringer fire dager i Las Vegas. På denne tiden er det umulig
å tilegne seg nok kunnskap og innsikt til å forstå denne
byen, til å sette ting i perspektiv, ja knapt nok oppnå et
lite glimt av helhetsbildet.
Det etterfølgende
er litt av historien om Las Vegas, og den er minst like fargerik
som kasinoene.
Begynnelsen
De
første hvite i området var handelsmenn som benyttet seg av
"The old Spanish Trail", på sin reise fra Santa Fe
til California. De la merke til at dette området var en
forfriskende oase med vann og saftige gressganger. På spansk
betyr Las Vegas, enga eller englandet.
Selv
om oppdagelsesreisende som Jedediah Smith og Kaptein John C.
Freemont hadde merket seg Las Vegas på sine reiser, forble området
stort sett ubebodd helt til 1855. Da sendte Brigham Young en
gruppe på 30 mormonere til Las Vegas, hovedsakelig for å lete
etter bly i fjellene og for å omvende indianerne. De ble ikke
lenge, skuffet over indianernes lunkne interesse for deres
kristne budskap, samt manglende suksess med å smelte metallene
de fant, satte de i 1858 nesen hjemover igjen.
De
hadde antakelig ingen forutsetninger for å vite at det
ubrukelige blyet de fant var sølv.
I
1859 ble den rikholdige sølvåren, The Comstock Lode, oppdaget.
Gruvebyer spratt opp overalt i Nevada, også rundt Las Vegas, og
i 1864 ble Nevada en delstat i USA. Regjeringen trengte
rikdommen fra sølvforekomstene for å vinne borgerkrigen.
De første pionerene
Etter
hvert ble området rundt den forlatte mormonbosetningen sete for
en rekke rancher som skaffet forsyninger og losji for veifarende
til California. En av rancheierne var Helen Stewart, en tøff og
dyktig pionerkvinne. Etter at mannen hennes ble skutt og drept
fortsatte hun å drive den 738 hektar store ranchen. Hun tilbød
kost og losji for reisende helt til jernbanen kom til Las Vegas.
I 1902 solgte hun eiendommen til The San Pedro, Salt Lake and
Los Angeles Railroad, forløperen til Union Pacific. Jernbanen
knyttet nå øst og vest sammen og Las Vegas var utsett til å
bli en jernbanestasjon.
Jernbanen kommer
15.
mai 1905 ble byen grunnlagt. Denne dagen auksjonerte
jernbaneselskapet bort 1.200 tomter. På to dager var alt solgt
og Las Vegas ble forvandlet til en raskt ekspanderende by hvor
telt og skur spratt opp, og før det første toget gjorde sitt
inntog i byen hadde den 1.500 innbyggere. Frem til 1915 doblet
innbyggertallet seg, men da jernbaneverkstedet ble nedlagt i
1922 sank innbyggertallet til ca. 2.000.
I
begynnelsen av 20 årene var Las Vegas på sitt mest miserable,
ingen telefonforbindelse med omverdenen, telegrammer måtte
sendes over jernbanens private linjer og ventetiden for å sende
et telegram kunne være på opptil tre dager. For å reise til
delstatshovedstaden Carson City eller Reno måtte en ta turen om
Los Angeles og San Francisco. En primitiv bilvei var mulig å
benytte, men denne egnet seg bedre for safari enn til
persontransport.
Vann og lykke
Men
nøkkelen til Las Vegas gjenoppstandelse lå bare 40 km unna. I
1924 hadde Bureau of Reclamation sett seg ut et egnet område,
Black and Boulder Canyon, for å bygge en demning over Colorado
elva. I andre halvdel av 1920 årene ble nødvendige lover
vedtatt, avtaler gjort og penger anvist for å starte byggingen.
Prosjektet ble kalt The Boulder Dam selv om området egentlig
het Black Canyon. Senere ble demningen oppkalt etter Herbert
Hoover som var handelsminister på denne tiden, og
hovedinitiativtakeren til prosjektet.
Selv
om byggingen av demningen ikke startet før i 1930, vekket
prosjektet optimisme i Las Vegas og folk begynte igjen å strømme
til byen. I 1930 hadde Las Vegas fått rikstelefon, en offentlig
vei fra Salt Lake City til Los Angeles gikk forbi byen,
regelmessig flytrafikk og postgang, over 5.000 innbyggere og
verdens største ingeniørprosjekt var på beddingen.
Syndens bule
I
1929 førte fallet på New York børsen til økonomiske
nedgangstider i USA. En rekke banker gikk konkurs og den
amerikanske økonomien ble tvunget i knestående.
Også i Nevada
merket man dette, og de lokale politikerne vrengte hjernene sine
for å finne måter å skaffe kapital og arbeidsplasser i
delstaten.
På
denne tiden vedtok derfor politikerne i Carson City en del lover
som den gang vekket moralsk forargelse og som fortsatt gjør
det. Gambling ble tillatt og tiden for å få godkjent
skilsmisse ble redusert til skandaløse seks uker. Kombinasjonen
av myndigheter som så mellom fingrene med spritsmugling og
kvasilegalisert prostitusjon samt gift-deg-på-dagen ordninger førte
til at Nevada ble gjenstand for nasjonens moralske forargelse.
Ved siden av at dette tiltrakk seg kapital og tvilsomme
elementer kom det også tusener av arbeidere for å delta i
arbeidet med demningen.
På
det meste hadde damselskapet 5.000 ansatte på lønningslisten.
Byens innbyggertall steg med 50 prosent til 7.500. Dette
fremtvang omfattende forbedringer av infrastrukturen. Utbygging
av strøm, telefon, kloakk, skoler, helsevesen, politi og
brannvesen bidro til en akselererende urbanisering. Gjennom New
Deal programmet ble det bevilget penger til posthus og andre
offentlige bygninger. Titusener av turister ankom byen for å
beskue byggingen av demningen.
Det
var på denne tiden de første spillelisensene ble tildelt.
Northern Club, Silver Club og Tango Club, alle med beliggenhet på
Freemont Street mellom 1. og 3. gate i det som i dag kalles Down
Town Las Vegas, åpnet for første gang dørene for gambling.
Fra
1931 og frem til i dag har det vært opp og ned med Las Vegas.
Konservative krefter har forsøkt å stoppe gamblingen og
umoralen. I 1940 årene inntok mafiaen byen med typer som Bugsy
Siegel og Gus Greenbaum som overtok etter at Siegel ble myrdet i
1947. Så fulgte 20 år hvor mafiaen praktisk talt styrte byen
og ti år med den største hotellutbyggingen verden har sett. I
1950 ble det nedsatt en kongresskomité for å etterforske og
bekjempe organisert kriminalitet. Dette arbeidet pågikk helt
frem til 1979 da de siste (kjente) gangstere ble lempet ut av
byen.
Las
Vegas er en enkel by å ta seg frem i. Som i de fleste
amerikanske byer er gatene anlagt 90 grader på hverandre og løper
i nord-sør og øst-vest retning. Unntaket er deler av downtown
og The Strip som går diagonalt gjennom byen. Mesteparten av
gamblingen foregår i to hovedområder, den berømte Las Vegas
Strip og i Down Town på Freemont Street. The Strip (Offisielt
Las Vegas Boulevard) begynner ved Sahara Avenue like ved Sahara
Hotel og fortsetter helt til Mc Carran internasjonale flyplass.
Down Town ligger ca 5 km nord for The Strip.
The Strip
The
Strip er spesiell og iøynefallende. Ingen annen gate i verden
kan tilby en slik broket og spennende samling av hoteller.
Hotellene er i seg selv en visuell fornøyelse, de er kledd i
lys, reflekterende glass og marmor.
Det siste på
hotellfronten er såkalte temahoteller. Hotellet Luxor er bygget
som en kopi av Keopspyramiden. Målene er de samme som på
originalen og inne i hotellet er innredningen som hentet fra det
gamle Egypt.
Til
og med betjeningen er kledd som de gamle egyptere.
Underholdningstilbudet er enormt, fra tradisjonell gambling til
konserter med verdensberømte stjerner. Vil du ta en tur på
Nilen går du ombord i elvebåten som frakter deg gjennom Egypts
historie. Svømmebasseng er obligatorisk, det samme er hundrevis
av andre underholdningstilbud, alt lagt til rette slik at du
skal slippe å forlate hotellet i løpet av de gjennomsnittlig
fire dagene du tilbringer her.
I
hotellet New York New York er fasaden bygget som en minikopi av
Manhattan. Inne i hotellet dreier alt seg om New York.
Excalibur
er kopi av en middelalderborg, her møter du kong Arthur og de
andre rundebordsridderne. I tillegg finnes en rekke andre
spektakulære hoteller, enorme vannfontener, statuer,
bryllupskapeller og shoppingsentre.
Alle slags gambling
Overalt
i Las Vegas finner du etablissementer hvor folk kommer langveis
fra for å drive en annen slags gambling, nemlig ekteskap. I følge
offisielle tall drar ekteskapsbusinessen flere og flere
mennesker til Las Vegas hvert eneste år. De fleste
bryllupskapeller har åpent 24 timer i døgnet. Det eneste som
trenges er en lisens fra The Marriage Bureau, det ligger i Down
Town og har også åpent 24 timer i døgnet. Det er ingen
ventetid eller krav om blodprøver som er vanlig ellers i USA.
Las
Vegas er en stor by med ca. en million innbyggere. Den er
vakker, stygg, glamorøs, vulgær, endeløst ekstravagant og
fullstendig ulik alle andre byer i verden. Den er et Mekka for
prosjektmakere, drømmere og fornøyelsessøkende mennesker. Et
fantasiland for voksne som ikke vil gi slipp på barndommen. For
den ekstroverte tilbyr den alt av nødvendig underholdning og
muligheter til å bli kvitt noen dollar.
Kasinoene
rangerer fra søppel til luksus, restauranter og hoteller
klassifiseres fra junk til gourmet og det samme gjelder alt det
andre som denne byen har å tilby. Her kan den kresne og
verdensvante få utløp for sine fantasier, men er her er også
tilbud for blåøyde noviser og førstereisgutter. Byens slagord
er "No one does it better" og det er sant. Hvis du
ikke tror det, dra og se selv.
|