LOS ANGELES, PARADOKSENES BY

Los Angeles er fylt med selvmotsigelser og deja vu opplevelser. Film og TV industrien har gjort byen til en del av vår kollektive underbevissthet. Å komme til LA for første gang fortoner seg nærmest som å komme hjem til familiære bygninger, gater, strender, daler og ikke minst motorveier.

________________
Ulf Hjorth-Moritzsen 

For å holde liv i denne nest største byen i USA har menneskene skapt og konstruert tre livsoppholdesessystemer, nemlig byens motorveier, byens havner og akveduktene som frakter vann fra det nordlige California.

Det fjerde viktige elementet er klimaet. LA er en solskinnsby. I alle de ondskapsfulle hyllekilometer med bøker som er skrevet for å latterliggjøre byen har ennå ingen krenket været og klimaet.

Myten om at LA ikke har årstider, kun kjedelig og evigvarende sommer stemmer ikke. Tegnene på skiftende årstider er selvfølgelig ganske forskjellige fra det som tilflyttede nordmenn ønsker seg. En innfødt ville karakterisere årstidene på følgende måte;

Vår er når de saftige buskevekstene som holder jordsmonnet i fjellsidene på plass gjennom regn og vind starter å blomstre. I denne perioden bader landskapet i praktfulle røde og gule farger.

Høst er når lokalbefolkningen reiser til Calabasas for å delta i den årlige gresskarfestivalen i tilknytning til allhelgensfeiringen.

Vinter inntreffer når sitrusfruktene er modne for å plukkes fra trærne, omtrent samtidig som den varme Santa Ana vinden starter å blåse inn fra ørkenen.

Forøvrig trenger ingen å bli fortalt når det er sommer, selv om enkelte vil hevde at sommeren faller sammen med at sportsforretningene avholder salg på skiutstyr. Skibakkene er bare to - tre timers kjøring fra LA.

Ironisk nok for de millioner av solsøkende menneskene som bor her er det ikke ofte sola kan sees på en klar og blå himmel. Som oftest filtreres solstrålene gjennom en skitten rødbrun dis av forurensning som de samme solelskerne bidrar til å skape gjennom bilbruk og industriutslipp. Men det forekommer dager, oftest etter en storm, at fjellene, himmelen og havet fremstår like klare og rene som i gamle dager. Når du en februardag spaserer barbent på stranda og ser de snøkledde San Gabriel fjellene i det fjerne, forstår du hvorfor dette ble kalt Englenes by.

Bilbyen
LA er en by grunnlagt på tilfeldigheter og slump. Ofte lar en seg forundre over hva byplanleggerne egentlig tenker og gjør. Ta for eksempel kollektivtransport. Inntil 1940 hadde LA et effektivt transportsystem, store røde trikker betjente områdene mellom Hollywood, sentrum, dalene og strendene. De røde trikkene spilte en viktig rolle i byens hurtige vekst tidlig i dette århundret.

I 1940 vedtok imidlertid bystyret en plan som skulle utvikle motorveisystemet. Ingen borger i LA skulle bo lengre fra en motorvei enn 6 kilometer. De røde trikkene ble erklært ukurante og 2000 kilometer med skinner ble fjernet fra gatene. I dag går trafikken i to og tre etasjer mange steder, motorveiene blir bredere og bredere med stadig flere kjørefelt mens trafikken går saktere og saktere. Samtidig diskuterer og argumenterer politikere og byråkrater i det uendelige om hvordan trafikkaoset skal løses. I mellomtiden skifter byens befolkning den ene kalenderen etter den andre, mens prisen for et bedre kollektivtrafikksystem stiger til astronomiske størrelser.

Som en konsekvens av denne kortsiktige tenkningen har LA blitt en bilby. I 1983 var det over fem millioner registrerte kjøretøy i LA. I dag vet ingen det riktige antallet, men det er høyere enn ti millioner. Daglige kjøreturer på 150 kilometer for å komme til og fra arbeidet er ikke uvanlig. For eksempel regnes byen Anaheim hvor Disneyland ligger som en del av LA, "dit er det jo bare en times kjøring ".

Forbrukerbyen
LA er forbrukernes by, her averteres det nådeløst for all mulig tenkelig og utenkelig luksus. Radio, tv, plakater og aviser strømmer over av annonser. Avisen Los Angeles Times har daglig et tre kilos bilag spekket med annonser. På søndager veier bilaget det dobbelte. Til tross for at enkelte områder preges av fattigdom har innbyggerne i LA den høyeste disponible inntekt i landet, og ingenting er bedre enn å bruke pengene på de gode ting i livet som helsestudioer, mat, underholdning, biler og alt mulig annet unødvendig.

Paradoksbyen
LA er i hovedsak en innlandsby, men her ligger likevel den viktigste havna på vestkysten.
Ingen steder i USA finner du en mer variert blanding av rikdom og fattigdom, skjønnhet og vulgariteter, toleranse og intoleranse, generøsitet og egoisme, materialisme og mystikk, oppstemthet og depresjon, realitet og illusjon.

I verdens underholdningshovedstad er det heller ikke alltid like lett å skille realitetene fra illusjonene. Her opptrår naturkatastrofer med korte mellomrom. Skogbranner, flommer, leirras, tørke og jordskjelv har ødelagt flere hjem enn forsikringsselskapenes takstmenn gidder å tenke på. Slike hendelser skjer ikke meg tenker befolkningen, inntil ulykken likevel inntreffer. Likevel fortsetter folk å bygge på aske, leire og forkastninger.

Handelsbyen
LA står for 12 % av landets brutto nasjonal produkt. I løpet av et år etableres flere foretak her - og flere går konkurs - enn noe annet sted i USA. Underholdning er bare en av en mengde store industrier som sokner til LA. Produksjonsselskapene ligger tett som hagel, noe like solide som de store TV-selskapene andre så ustabile som San Andreas forkastningen.

Underholdningsindustrien flyter over av lykke og berømmelse. Det kryr av kjendiser i LA, de aller fleste innenfor showbusiness, og det er hovedsakelig disse som gjennom filmer, bøker og TV har gjort byen berømt.

Amnesibyen
Ingen steder i verden blir suksess og fiasko hurtigere historie enn i LA. "Hva har han gjort i det siste ?" er et vanlig spørsmål. LA en gåtefull by hvor forklaringer og definisjoner ikke etterspørres eller behøves enten du for øyeblikket befinner deg i rampelyset eller bak scenen. For nykommere er LA, og har alltid vært, mulighetenes by. Se på motorveiene som byens blodårer, der hvor det finnes blodårer må det også være et hjerte.